Lykkelig syklist

Hei alle sammen.

Nå er jeg endelig tilbake i Norge og har blitt kvitt den verste jetlagen. Det har vært fantastisk å se hvor mange kommentarer som har kommet fra kjente og ukjente underveis i rittet og den enorme støtten som jeg har fått på veien. Dessverre har jeg ikke hatt flere anledninger til å lese og skrive selv, men det har vært en stor inspirasjon å vite at så mange har fulgt med på hva som har skjedd.Takk for støtten, alle sammen!

Selve rittet gikk overraskende bra, mye pga. godt vær og bra vind. At fullførerprosenten var på godt over 50%, i motsetning til tidligere år, tyder på at mange har hatt bedre forhold enn normalt. Jeg unngikk heldigvis skader og smerter og de gnagsårene jeg hadde ble aldri store nok til å være problematiske. Mange hadde nakkeproblemer med dertil «smarte» løsninger (som å flette teip inn i håret for å teipe hodet fast til ryggen), men også det slapp jeg unna.

Når det gjelder kjedsomhet, så var helt klart den verste delen av rittet å være alene på sykkelen 17 timer i døgnet uten annet selskap enn vind og asfalt. De få mulighetene jeg hadde til å sykle ved siden av en annen syklist var kjærkomne avvekslinger. Ikke dermed sagt at rittet var så lett at det ble kjedelig, slik det kanskje kunne leses ut fra DN-artikkelen.

Nå skal jeg sortere minner, bilder, filmer og suvenirer og se om jeg klarer å få laget et album til bloggen. Takk for at dere fulgte med!