Archive for the ‘Kvalifisering’ Category.

14 timer

Klokken nærmer seg 21.00 lokal tid, og Jens har vært ute i over 14 timer. Han ser godt ut, selv om han har hatt kramper i beina og slitt med vinden. Han ligger så vidt vi klarer å regne ut, der han bør være, selv om han må holde farten oppe for å nå målet. Han var selv redd for at han hadde gått ut for hardt i starten, men nå ser det ut som om han ikke har mye å gå på av ekstra tid.

Det er mørkt på banen, og syklistene må klare seg med egne lykter. Jens har gode lykter, så jeg håper det går fint. Flere syklister mister fokus nå, og det har vært to velt, men de gikk bra. Det er også noen syklister som imponerer stort med tempo og få stopp. Jens har absolutt noen han kan prøve å holde følge med, selv om det er regler som sier at en ikke kan ligge for nærme andre syklister.

Det er ti timer igjen av løpet. Det er kladt, men ikke regn heldigvis. Vi krysser fingrene!

Åtte timer

Jens har nå vært på veien i åtte timer. Han ligger litt foran skjema, men klager på mye vind. Vinden gjør at han må holde en gjennomsnittsfart på rundt 40 kilometer i timer når han kjører i medvind, ettersom farten er nede i 25 kilometer i timen i motvind. Høy temperatur, ukjente veier og mange syklister er ikke ut til å være noe problem. Han har fått krampe i det ene beinet, og byttet sko for å se om det hjelper.

Den store løypen er gjennomført og Jens er nå ute på småløyper. Det betyr at han er innom «pit-stoppen» hvert 37. minutt. Han har nå seks runder igjen før løpyen endrer seg. På stoppen står vi klar med vann, mat, nytt tøy, solkrem, verktøy og kamera.

Vi håper vinden avtar og regnet uteblir, men uansett er dette et veldig hardt løp. Jeg er glad jeg ikke sykler selv.

Neste milepæl vil være halveis i løpet – 12 timers sykling. Da skal syklistene inn på bilbanen og kjøre i mørket. Det blir spennende å se om Jens har klart å holde seg i skjema med en gjennomsnittsfart på 30 kilometer i timen.

Jens er i gang!

Klokken 06.30 lokal tid gikk startskuddet. Jens var en av de fremste på startstreken. Over 200 ryttere kjørte mot bilbanen hvor de syklet tre runder før de startet på den lange runden på landeveien. Det er ikke alle som skal sykle 24 timer, de fleste sykler kun 12 timer.

Jens var spent og nervøs, men klar for oppgaven. – Går det ann å være så nervøs, sa han før start. Han så likevel rolig ut etter tre runder på banen. Han hadde bruk for lykter på de tre første rundene, men etter det var solen oppe. Det eneste vi hadde glemt var mobiltelefonen. Vi håper at han ikke har bruk for denne. Det er hvertfall ikke tid til å svare på tekstmeldinger..

Før start traff vi Gunnar fra Sverige som også skal sykle 24 timer. Vi heier på Skandinavia!!

Gunnar og Jens før start

Gunnar og Jens før start

 

Starten

Starten

Online resultatliste

Arrangørene har elektroniske brikker på oss som registrerer runder og sørger for at vi får registrert distansen vi har syklet. Selv om det ikke garanteres oppdateringer, blir dette også lagt online slik at alle kan sjekke. Jeg regner med at man skal klikke på Bike Sebring 12/24 hours og legge inn startnummer 15 (mitt startnummer) for å se resultater når rittet har startet (nå, kvelden før, er det ingen resultater).

Kart over løypene

Arrangøren har kommet med løypebeskrivelser, så jeg har laget en egen side for kart og informasjon om kvalifiseringsrittet.

Værgudene: med eller mot?

Ja, det er litt usikkert hva som skjer med været i morgen. Det er meldt en viss sjanse for regnskurer i morgen kveld og hele natt til søndag. Vi får håpe at de ikke kommer. I dag har det hvertfall vært veldig fint, og det er meldt litt mer skyer i morgen. Temperaturen er veldig behagelig på ettermiddagen, men det kan bli tøft å drikke nok i solsteiken midt på dagen. Heldigvis vil vi ha unnagjort den lange løypen innen kl. 12, så det betyr at vi skal holde oss i rimelig nærhet til banen, hvor vannet er, hele resten av dagen.

Det er også endel vind i området, og den kjennes! Jeg hadde en prøvetur i dag for å sjekke at sykkelen fungerer, og det var motvind begge veier (jeg snudde etter 20 minutter og syklet tilbake). På den lange sløyfen kan vi risikere at økende sørlig vind utover morgenen gir oss motvind hjem igjen. For øyeblikket er det meldt 3 km/t (1 m/s) medvind på vei ut og 10 km/t (3 m/s) motvind på vei hjem…

Støtteapparatet er parat

Etter en tur til supermarkedet er vi klar til å møte morgendagens utfordringer utrustet med masse gulerotlkake, vann bananer. Jens har i tillegg ønsker om spise hamburgere under rittet. Burger King, McDonalds, Wendy’s og lignende kjeder ligger en liten kjøretur unna banen, men det skal vi fikse.

Som «støtteapparat» må jeg klare å kjøre den kjempestore, hvite Toyotaen mellom hotellet, matbutikken og banen hvor Jens skal være. Jeg er vant med å kjøre en liten Ford Ka, men med etter en kjøretur er jeg nå klar for oppdraget. Automatgir er ganske greit…..

Jeg skal foruten å være sjåfør og «matansvarlig» prøve å legge ut saker her, samt ta noen bilder under rittet. Etter å ha postet min første sak på nettet er det tid for fotokurs!

På plass i Sebring

Nå er vi på plass i Sebring, etter fire dager i Miami og Key West. Sykkelen har fått seg sin første tur utenfor kofferten og ser ut til å ha overlevd både fly- og kjøretur greit. Jeg glemte den ene unbrakonøkkelen som trengs for å stramme til utstyrsholderen under styret, men satser på å finne en slik i morgen.img_0151_t

I går fikk vi oss en støkk da værmeldingen viste at et lavtrykk med tilhørende stormer og regnvær var på vei østover fra Midtvesten og skulle ta med seg regn til Sebring på lørdag under rittet. Det var den eneste dagen på tre uker hvor det var meldt regn.

I dag har værmeldingen snudd og melder nå delvis overskyet (perfekt!) og 28 varmegrader (14 på natten). Hvis dette holder seg, ligger det an til kjempebra forhold. Vinden er meldt opptil 3 m/s, men kan godt forsvinne helt for min del.

Under kjøreturen i dag kikket vi litt på terrenget. Fra Key West til omtrent 2 timer nord for Miami har det vært helt, helt, helt flatt. De eneste høydene har vært broer over elver eller andre motorveier, men helt mot slutten har det kommer noen små variasjoner i terrenget som jeg tror arrangøren kaller «rolling hills». Det er lett synlige, men ikke veldig dramatiske, småbakker som kommer med jevne mellomrom. Hvis det ikke blir verre enn dette, tror jeg fint det skal gå an å holde litt tempo, men det er altså ikke HELT flatt slik det er lenger sør.

I morgen tar jeg den første prøveturen på sykkelen for å se hvordan ting ligger an. Håper det går like bra da som det har gått til nå.

Taktikk under kvalifiseringen

Det er nå litt over en uke igjen til kvalifiseringsrittet går av stabelen, og jeg har sittet og gjort meg noen tanker rundt taktikk. Siden jeg aldri har gjort noe helt som dette før, er det med en viss nervøsitet jeg prøver å planlegge for det halvt ukjente.

En Styrkeprøven-kamerat fra Team Proteinfabrikken, Joseph Santianello, har gjort dette før og har gitt meg mange gode tips til disponering av rittet, inntak av mat og drikke, opplegg for stopp, bekledning og rundetider. Mye basert på de tipsene han har gitt meg, har jeg lagt min plan for hvordan dette skal gå. Samtidig vet jeg at enhver plan bare er så god som gjennomføringen, og i dette tilfellet er sjansen stor for at planen fyker ut av vinduet mens hjernen min blir kokt etter 20 timer på veien.

Det første, og viktigste, er å disponere kreftene og velge riktig tempo. Det er som kjent ikke lov til å sykle bak noen (men muligens side om side — det må jeg finne ut før start), så en må regne med å kjøre hele veien som om man var alene. For å komme i mål med 684 km bak meg, er jeg avhengig av å holde et snitt (inklusive stopp) på 28,5 km/t. Med noen planlagte minutter stopp med jevne mellomrom, må den effektive hastigheten være høyere, f. eks. rett over 30 km/t. Josephs råd her er å kjøre negative splits, dvs. å dele rittet i to og å kjøre fortere i andre halvdel enn i første. Teorien er at man har lettere for å ta ut et overskudd enn man har for å hente inn et underskudd, så det er om å gjøre å begynne rittet litt roligere enn planlagt, for deretter å kjøre dette inn på slutten. Ikke minst gjør det at man mentalt kan komme mye sterkere ut av det, siden man kan føle seg friskere på slutten enn om man har kjørt seg ned i starten og må slite hele andre halvpart.

Jeg vet av erfaring at farten synker i mørket. Man ser ikke lenger horisonten og må fokusere på ting som er mye nærmere. Det gjør at fartsfølelsen øker og farten går automatisk ned. Det finnes flere måter å unngå dette på, f. eks. ved å sitte og stirre på fartsmåleren hele tiden, men det krever endel konsentrasjon som man antagelig ikke har etter 12-18 timer på sykkelen. Jeg må derfor bare regne med at farten kommer til å gå ned i andre halvdel av rittet. Dette lar seg dårlig kombinere med negative splits. Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjøre her, men en mulighet er å dele opp dagslys-etappen i to, og deretter mørke-etappen i to, og kjøre hver av disse som en negative split. Med utgangspunkt i den oppsatte snittfarten og med noen pauser i beregningen, har jeg kommet frem til at mørke-etappen kan havne på 26 km/t i snitt dersom dagslys-etappen ender på 31 km/t. Det bør være overkommelig, dersom jeg ikke møter sterk vind på formiddagen og ettermiddagen.

Når det gjelder stopp, så har jeg bestemt meg for 5 minutter stopp hver 2. time. Dette gir meg sjansen til å fylle på mat og drikke og summe meg litt før jeg kjører videre. På dagen, når vi kjører den lange sløyfen på 140 km, vil stoppene bli bestemt av hvor arrangøren har satt ut mat og drikke (som jeg gir til dem på forhånd), men på dette stadiet regner jeg med å være fin i kroppen og i hodet, så her ser jeg ikke det store behovet for pauser. Når vi kommer tilbake på banen, derimot, tror jeg det monotone i å tråkke rundt og rundt på helt flat mark kommer til å tære på både kropp og sjel, og her tror jeg noen pauser av og til for å strekke på beina og fokusere på Cathrine en liten stund vil være positivt.

Det er for tiden meldt noe over 20 grader på dagen og noe under 10 grader på natten i Sebring. Det betyr at jeg kan sykle i vanlig skjorte og bukse på dagen, men at jeg bør over på lange ermer og løse bein på kvelden. Det kan til og med bli minusgrader, så jeg må være forberedt på litt av hvert i klesveien. Det kan også bli regn, men værmeldingene har sett positive ut så langt, så jeg får satse på at det ikke begynner å regne akkurat de 24 timene jeg skal sykle. Uansett vil jeg trenge et klesskift underveis, noe som gir litt grunn til å planlegge et litt lengre stopp på kveldstid.

I matveien har jeg planlagt å satse på energidrikk (blandet tynt for å ikke bli klissete), energibarrer (Clif Bar både med og uten koffein) og vanlig mat som Cathrine forhåpentligvis får ordnet med. Joseph anbefaler McDonalds — det er ikke så mye variert næring i maten, men det er mye energi og salt, og jeg vil etterhvert trenge mye påfyll av begge deler. Ved tempoet jeg skal holde brenner jeg omtrent 500 kcal pr time (i følge pulsklokken min, som estimerer dette ut i fra vekten min), noe som gir et totalt energibehov på rundt 12 000 kcal. En energibarre inneholder 250 kcal, så en slik i timen vil dekke halve energibehovet. Resten må dekkes av energidrikk, vanlig mat og kroppens energireserver — både fett- og glykogenlagrene kommer nok til å bli tømt i løpet av turen.

Et mulig problem er søvn. Rittet starter kl. 0630 på morgenen og slutter 0630 neste morgen. Det betyr at den verste delen av rittet blir mellom 02 og 05 på natten helt mot slutten, på den tiden av døgnet da kroppen og hodet fungerer dårligst og man har vært oppe lengst. Solen rekker aldri å stå opp igjen før rittet er ferdig, så man får ikke den lille piffen av solskinn i øynene heller. Jeg har deltatt på to ritt tidligere hvor man har kjørt hele natten — Jotunheimen rundt og Paris-Brest-Paris. I begge tilfeller var jeg så trøtt på enkelte tidspunkt at jeg virkelig kunne ha ramlet overende på stedet, men da var det etter hhv 24 timer og over 30 timer uten søvn (og mye sykling). Jeg håper at dette betyr at jeg ikke kommer til å slite altfor mye før den siste, lille halvtimen av rittet, men man vet aldri. Enkelte deltagere fra tidligere år skriver om behov for å legge seg nedpå og sove et par timer underveis, men slikt har jo ikke jeg tid til.

De siste månedene har jeg vintertrent over dobbelt så mye som vanlig — jeg har aldri blitt godt kjent med rullen min før nå — og har fokusert mye på intervalltrening som hardtrening og jevn, balansert kjøring som restitusjon. Kroppen føles frisk og sterk og jeg har unngått sykdom siden september i fjor. Om jeg skulle ønske noe annerledes, så er det større mulighet til å trene ute en stund, men jeg får satse på at jeg husker hvordan det kjennes å ha asfalt under hjulene når jeg kommer til Florida. Siden løypa er helt flat, tror jeg at jevn kjøring à la rulletrening blir nøkkelordet. Jevn belastning i beina, ikke noe særlig opp og ned som gir variasjon og flat pulskurve kommer til å være tråkktaktikken når rittet starter.

Det siste rådet fra Joseph som jeg vil ta med her er: ikke bryt! Uansett hva som skjer, og uansett om jeg ligger an til å klare kvalifiseringskravet eller ikke, så skal jeg prøve å ikke bryte. Hvis jeg bare fullfører, så vet jeg hva jeg er god for og hvor mye jeg må forbedre meg for å klare kravet neste gang.

Sebring 24-timers kvalifisering

For å kvalifisere meg til RAAM, har jeg valgt å delta i Sebring 24-timersritt i Florida. I løpet av 24 timer må man ha syklet 425 miles, dvs. 684 km, på floridanske landeveier og bilbaner. Sebring er normalt åstedet for 24-timers bilbaneløp, men en gang i året arrangerer de ultrasykling der og tar i slengen med seg RAAM-kvalifisering for de som ønsker.

Rittplanen er som følger:

  1. 3 runder på bilbanen, hver av dem på 3,3 miles (5,3 km)
  2. deretter bærer det ut på landeveien på en sløyfe på 89 miles (143 km)
  3. sløyfen tar oss tilbake til bilbanen, og vi begynner på en ny sløyfe som er 11 miles (18 km). Denne kjører vi på til det blir mørkt.
  4. natten tilbringer vi på bilbanen, hvor små glødepinner markerer hvor vi skal sykle

425 miles på 24 timer gir en snittfart på 17,7 miles/t (28,5 km/t). Da tar vi ikke hensyn til stopp for å fylle vann, mat, tisse, fikse punkteringer, osv. Effektiv snitthastighet må være over 30 km/t for å gi litt tid til alt dette. Heldigvis er terrenget i Florida flatt. Jæren er til sammenligning kupert og oppstykket. Florida er med andre ord veldig flatt. Jeg håper at det, kombinert med gode vindforhold (0 m/s), skal gi meg overtaket på klokken.

Jeg har syklet i 24 timer én gang før, i Paris-Brest-Paris, og da var det 27 timer i strekk. På den tiden tilbakela jeg 525 km. Vi hadde godt med pauser underveis pga. kravet om å stemple inn på kontrollstasjoner. I tillegg regnet det hele veien, og terrenget var hele tiden småkupert (noe verre enn Jæren). Jeg har derfor visse forhåpninger om kunne klare 130 km ekstra når det er helt flatt og forhåpentligvis bedre vær. Men det vil bli tøft.

En veldig stor utfordring blir å holde meg våken. Jeg har sovnet på sykkelen en gang før, under Jotunheimen rundt i 2007, og måtte klapse meg selv i ansiktet under Paris-Brest-Paris for å ikke sovne på slutten av 27-timers-økten. Heldigvis er de siste 12 timene på bilbanen, under kontrollerte forhold og forhåpentligvis med nok av ting å fokusere oppmerksomheten på.

Som støtteapparat har jeg med min samboer, Cathrine. Hun kommer til å sørge for mat, drikke og (viktigst av alt) oppmuntring underveis. Jeg tror jeg kommer til å trenge mest av det siste…